Bowling for Columbine

I filmen "Bowling For Columbine" tar den kjente Michael Moore opp vanskelige problemstillinger. Problemstillinger om hvorfor USA har et så høyt antall døde mennesker pr. år (forårsaket av mord), og hvorfor USA har så "slappe" regler rundt våpenkjøp. 

Generelt om dokumentarfilmen

Filmens handling bygges rundt et sårt emne, nemlig massakren på Columbine. Hvor to elever skal ha begynt å skyte rundt, like etter de spilte bowling. Man får her møte personer som var offer for den såre hendelsen. En får vite hvordan det påvirket de, samt se sterke scener hvor 2 tidligere Columbine elever viser frem sine kjøttsår fra våpnene som ble brukt under massakren. 


Men, massakren er ikke alt det handler om. Michael Moore intervjuer mange viktige personer i USA som NRA sin våpensjef og NATO medlemmer, om hva de mener er den største faktoren til det høye dødsantallet. Mange av disse skylder på at historie er hva som er den største / viktigste faktoren, men har ikke Tyskland like voldelig historie? Andre legger skylden på diverse medium. Andre medium legger gjerne skylden på "dårlige" forbilder som Marilyn Mensen, men har ikke Tyskland også "goter"?  Mens Marilyn selv mente at feilen var at alle ville så gjerne lete etter noen å skylde på, mens det de egentlig burde gjort (som ingen andre gjorde) var å lytte til hva elevene hadde og si.

Mediepåvirkning

Mennesket har mange teorier om hvordan medium påvirker en, dette er også noe Moore finner sentralt i din dokumentarfilm. Her viser det seg at de fleste våpenproduksjonslederne mente at medium har en "avmektig" påvirkning på folket: Det er ingen direkte påvirkning på befolkningen. Innbyggerne i Canada mente at medium har en "mektig påvirkning" på mennesker, at de påvirker mennesker ved at de gjentar ting over lengre tid. Som da setter seg hos folkets hjerner. Michael Moore sier ikke direkte ut hva hans mening er angående dette temaet, men jeg fikk et sterkt inntrykk om at han mente medium hadde en "allmektig påvirkning" som vil si at de påvirker mennesker direkte. 


Personlig  har støtter jeg teorien om at medium har en "mektig påvirkning", om mennesket får negativ informasjon gjentatt flere ganger. Mener jeg det er en selvfølgelighet at de vil huske det. Et eksempel på dette er at medier ofte gir mennesker detaljer om hudfargen til personer som begår forbrytelser, og om et menneske da får det gjentatt at "en svart mann sannsynligvis fra Somalia, voldtok i går en jente på 18 år da hun var på vei hjem fra fest", da kan dette føre til et negativt inntrykk om Somalienere selv man kanskje har dette inntrykket underbevisst. Dokumentarfilmen er velgjort, derfor anbefaler jeg den på det sterkeste til alle som vil vite mer om mediepåvirkning og andre spennende teorier. 

NO MORE KILLING - Reklameanalyse 

I denne reklameanalysen skal jeg gå over hva Antismoking-kampanjen i USA har brukt for å forhindre røyking, forstå budskapet deres og prøve å breie ut om bildet.

Avsenderen er åpenbart en antismoking-kampanje som ønske slutt på død, som de har formulert som drap. Etter og bare å ha sett på bilde i et par sekunder får man et ganske klart bilde om hva det dreier seg om, og hva budskapet er. Reklamen er rettet mot røykere og ikke røykere, om at røyk er mord, at røyk kan føre til død. 

Denotasjon

Det første man får øye på er to sigaretter som det kommer røyk fra. Etter det ser man den tydelige skriften «NO MORE KILLING». Hensikten med reklamen tenker jeg da med en gang er å få folk til og slutte å kjøpe røyk, få folk til å slutte å røyke. Med andre ord er det ikke en salgsreklame som «Løp og kjøp røyk for et bedre liv», det er en reklame for at «Dette dreper, vi vil ha slutt på drap». 

Selv om det sikkert er en spesiell målgruppe reklamen skal nå ut til, når den nok alle. Det er en reklame som sikkert for de fleste vekker stor oppmerksomhet. Selv om kanskje ikke alle ser symbolikken i den. 

Konnotasjon

Om man kaster et raskt blikk på bilde, ser man to sigaretter ved siden av hverandre med en vanvittig røyk som letter fra den. Siden det er så mye røyk tenker man kanskje; hvorfor er det så mye røyk? Da studerer man kanskje bilde litt mer, og får da assosiasjoner til 9/11 tragedien i USA, som de aller fleste vet noe om og har sett bilder fra. Da man etter denne leser skriften «NO MORE KILLING» igjen, får man et enda sterkere inntrykk av bilde, og dette er nok hva de vil oppnå. At folk skal huske reklamen. Den er kanskje litt ekstrem, men budskapet er også litt ekstremt – dette dreper, vi vil ha slutt på drap. Derfor passer det kanskje med mer ekstremt? Minus gange minus er blir vel pluss? 

Teksten

Teksten på bildet er lett å forstå for alle som kan engelsk, det er få bokstaver og et kort budskap. Det er allikevel et stort budskap på få ord. Man må ikke være et geni for å forstå hva de vil frem til siden det står der svart på hvitt. Lite skrift gjør at reklamen blir enklere å få med seg, og at den er enklere og huske. Rødt er ofte assosiert med kjærlighet, blod eller død. Det er kanskje derfor de nettopp har valgt å ta med rød på «KILLING» og mye rødt på sigarettene. Dette gjør det kanskje enda enklere for leseren å tolke reklamen; «Røyk gjør at lungene blør, om man blør for lenge dør man». 

              

Min mening

Min mening om denne reklamen er at den er spennende, den er tydelig og den er god! Den er kanskje litt ekstrem, og litt for ekstrem for de som mistet noen under 9/11. Jeg vet riktignok ikke når reklamen kom ut, og dette kunne endret mitt inntrykk av den. Som om den kom ut 9/12, da hadde det vært litt for tidlig for å komme med en sånn reklame. Det ville blitt som om noen her i Norge hadde startet å reklamert med antivåpen reklamer med Utøya som bakgrunn, eller lignende. Men om dette ikke er tilfellet, syns jeg reklamen er bra. Den fremhever budskapet om at røyk dreper. Den viser også at det ikke er mye som skal til for at vi skal minke antall døde per år. Den forblir i tankene selv i lang tid i etterkant. 

TEGN

Tegn blir gjerne delt inn i tre kategorier, men hvilke kategorier er dette? 

1. Tegn som likner det de representerer, kaller vi ikoner.  
2. Tegn vi må kjenne betydningen av for å fortså, kaller vi symboler.
3. Tegn som henviser til noe annet, kaller vi indekser

Et indeks indikerer til noe, som for eksempel et fot skritt i snøen. Det indikerer til at her har det gått noe og hva som har gått der. Kanskje en  hare? 
Ikon kan være for eksempel bilde av herren på herretoalettdøren. 
Et symbol kan for eksempel være et skilt på veien, et symbol på at nå må du sakke ned farten. 


Dette er et eksempel på indeks, fordi fotsporene indikerer at det har vært et menneske her.


Dette er et ikon, fordi det er lett og forstå at det representerer en kvinne og en mann.


Dette er et symbol fordi vi må kjenne betydningen av symbolet for å forstå, som at man her må forstå at dette symbolet står for:  PI, eller 3,14.

Erik Rasmussen (16) kuttet Facebook for å bli mer seriøs!Av Adrian Apelseth 

Erik elsker sitt sosiale liv, men har nå innsett at han må legge til side alle sosiale medier og andre distraksjoner for at han skal kunne klare å yte av sitt fulle skolepotensiale. 

- Sosialt liv er helt supert, men jeg har merket at det å ha tilgang til nett og Facebook på skolen er en farlig kombinasjon. Jeg trives godt ilag med kjæresten min og mine venner, men det er på tide å prioritere skole når det er behov for det, forteller Erik til NG-journalist Adrian Apelseth.

Like etter første skoledag siden sommeren bestemte Erik seg for å blokkere Facebook på sin skolepc, han var seriøs da han sa at han skulle prioritere, og er fortsatt bestemt på at det er et realistisk mål å holde sosiale medier utenfor skolen.

Erik bor på Sandsli, Bergen - og bruker rundt 20 minutter til skolen. Og det er nettopp disse 20 minuttene han har disponert til sosialt bruk. Han har valgt Medie- og informasjonskunnskap, markedsføring & ledelse og internasjonal engelsk som program-fag til dette året og har stor tiltro til at disse fagene vil med riktige lærere bli artige og lærerike.

-  Alle mine fag syns jeg virker spennende, dette er nok en medvirkende faktor til at mitt mål om å ikke bruke teknologi til sosialt bruk er realistisk, sier Rasmussen.

Da jeg spurte om hvorfor han valgte  Medie- og informasjonskunnskap, smilte han og svarte raskt; "Filming, bilder og redigering er noe jeg lenge har likt. Men selve linjen «Medie» var uaktuelt siden jeg ønsket å ha mine muligheter åpne, men da jeg så at dette var et programfag jeg hadde mulighet til å velge. Måtte jeg ha det!".