Filmanalyse av Tuba Atlantic

Tittelen på filmen er Tuba Atlantic.  Filmen ble laget i 2011 og regissøren er Hallvar Witzø, som laget den som sin masteroppgave på Den Norske Filmskole.  Handlingen i filmen foregår i Lofoten, Norge. Til tross for at regissøren var en student da filmen ble laget, klarte filmen å bli Oscar nominert, og i 2012 ble Tuba Atlantic kjent som den beste kortfilmen. Dette er kanskje fordi dens moral om at man ikke burde la noe være uoppgjort eller ugjort, tydelig kom frem i filmen.   Sjangeren er kortfilm, noe som vises ved det sjangertypiske- trekket; den varer bare i 22 minutter.

Handling   

Handlingen i filmen skjer som sagt i Lofoten, og tidsperioden er 2000-tallet. Miljøet er grått og kaldt, med mye vind og storm som skaper enda flere utfordringer for den allerede dødssyke Oskar.

Oskar er en mann på 70 år som nylig har fått vite at han kun har 6 dager igjen og leve. Dette fører til at hastverk i livet hans. Han har nemlig enda ikke klart sitt livsmål om å få han og sitt brors prosjekt til å fungere, nemlig den beryktede tubaen som skal kunne høres fra Norge til USA. Et prosjekt som har blitt enda viktigere for han ettersom at han i 40 årsalderen mistet kontakten med sin bror over farens gullklokke. Man kan dermed på mange måter si at Tubaen er hans siste sjanse til å gjenopprette kontakten med sin bror før han dør, eller i det minste få "sagt" / vist noe til han.

Temaet i filmen er altså at man ikke skal la noe være ugjort, at man må sørge for at man får gjort det man aller mest ønsker før tiden renner ut. For til forskjell med et timeglass, vet man aldri når man får en lekkasje i livets timeglass. 

Handlingen i filmen foregår kronologisk, hvor alle hendelsene skjer i nåtid og bygger seg sakte men sikkert opp filmens "endelige" slutt. Det er ingen parallelle handlinger og alt skjer utifra dødsengelen og Oskar sitt synspunkt. Eneste unntaket er da dødsengelen er på vei til Oskar sin åker for å presentere seg, mens han holder på med forberedningene til morgendagen. Dette er filmens eneste eksempel på parallelle handlinger.

Karakterer

Karakterene i filmen er Oskar, mannen med kreft. Dødsengelen, som har et mål om å bli en dødsengel etter sin død ved å "hjelpe" en annen person  gjennom de syv stadiene før døden. Og sist men ikke minst, doktoren, som er personen som formidler til Oskar at han kommer til å dø etter den igangsettende hendelsen hvor en får se en syk Oskar.

Forholdene mellom de tre ulike karakterene endrer seg til en viss grad under filmen, hvor Oskar til å starte med ikke er særlig begeistret over den unge jenten som kanskje er litt for kristen for hans egen smak, men som viser seg og bli en trofast venn som hjelper han med å nå sitt livsmål. Det er vanskelig å si hvem man identifiserer seg med etter at man har utelukket legen som bare er med på korte snitt av filmen, men jeg kan nok konkludere med at det er Oskar.
 

Dramaturgi
Filmens viktigste konflikt er definitivt kreften som er hva som plutselig legger en tidsfrist på Oskars ville mål. Men det er også en rekke andre konflikter som; vinden - som er hva som må stemme for at den høylytte tubaen skal kunne fungere etter sitt formål om å sende lydbølger til USA.

Anslag
Anslaget i filmen er da vi får se at den gamle mannen blir syk, dette er den igangsettende hendelsen. Med denne hendelsen kommer også dødsengelen som er den tredje karakteren i filmen, og anslaget er da blitt grunnmuren til filmens plott, som introduserer oss til de ulike individene i filmen samt miljøet.

Klimakset i filmen er  når en kommer til "point of no return" hvor dødsengelen og den dødssyke mannen bestemmer seg for å "fyre" opp tubaen, for aller første gang fungerer nemlig alle de ulike faktorene som må til for at det skal være mulig å gjennomføre prosjektet.
 

Konflikter

Til tross for at filmen er en kortfilm, byr den allikevel på mange ulike konflikter. Først blir man introdusert til sykdommen som er en konflikt. Så blir en introdusert til konflikten om at han ikke får bo alene hjemme. Men den aller viktigste konflikten, er trolig den som omhandler Oskar sitt personlige ønske. Altså konflikten: Hvordan skal Oskar få kontakt med sin bror før hans død?  Siden Oskar ser ut til å ha feil nummer til broren, så finnes der bare en løsning igjen på å nå frem til broren. Og det er gjennom den "allmektige" tubaens lydbølger.

Avslutningen i filmen gir absolutt et klart budskap til seerne; "Ikke la ting være uoppgjort".  

   

Miljø
Hallvar Witzø har brukt mange virkemidler for å fremheve det dystre miljøet i filmen. Blant annet ved at det aldri er bra vær, det er sjeldent vindstille og bølgene er "heftige". Det kan nesten virke som at han prøver å fremme det norske, litt mer "testosteronfylte", folkeslaget. Noe han gjør ved at Oskar fremstår litt som en barbar, ved den gammeldagse klesstilen, gleden over å drepe noe og ved at intet vær skremmer han fra å holde på med "sitt".

Man kan neste tolke filmen som kritikk på både bondefolket og på byfolket.  Ved at bondefolket fremstår svært lite sivilisert, med lite behov for gourmetmiddager og "jåling".  Byfolkskritikken er mer en slags påminner om hvor mye "hardere" de forrige generasjonene var, og mer praktisk og oppfinnsom av seg, mens det nå er blitt en trend å leie inn andre for og gjøre jobben for en.
 

Konklusjon
Tuba Atlantic er en veldig gjennomført kortfilm. Selv om temaet er seriøst og miljøet dystert, klarer filmen å by på mange artige sekvenser. Den har en litt tilfeldig humor som absolutt kan tolkes som sær, men dette er noe som etter min mening gjorde filmen ekstra bra. Filmen passer nok til alle aldre, men jeg vil allikevel anbefale den for aldersgruppen: 13+.

Skrevet av Adrian Apelseth