Personvern på internett

Når du er på nettet, registreres du. Følelsen av å være alene, anonym og at ingen ser deg, er altså en illusjon. Du kan registreres på nettstedene du surfer innom ved at det installeres små informasjonskapsler, det som på dataspråket kalles for "cookies". Informasjonskapser og spionprogrammer overvåker atferden din. Noen av disse programmene oppfører seg som virus, og gjør dermed at datamaskinen din går relativt tregere enn hva den opprinnelig ville gjort uten disse "programmene". Det finnes også programmer som prøver å stjele sensetiv informasjon, som dine kredittkort opplysninger, og programmer som prøver å tappe telefonregningen din. Samtidig som at det finnes programmer som sørger for at visse nettsteder popper opp, uten at du har gitt tilatelse eller klikket deg inn på disse stedene.  

Men, en kan gjøre noe med dette.  I nettleseren og i andre funksjoner på maskinen kan du stille inn hvor mye personvern du ønsker. Ønsker du høyt personvern, sperres for eksempel det jeg skrev om tidligere; Cookies. Du kan også installere programmer som fjerner uønskede programmer, som virus, såkalte "antivirusprogrammer". Allikevel, er det ikke så lett som det hørest ut som. Nettet byr på mange utfordringer, og for å minimere disse kreves det mye som kan koste penger, tid eller krefter. Skulle du finne ut at det ikke er verdt å bruke; penger, tid eller krefter på dette. Kan det resultere i at ditt personvern blir krenket ved at sensetiv opplysninger om deg selv kommer ut på nettet, slik at uærlige sider kan plukke opp disse og bruke de til sin egen fordel; ved å for eksempel belaste kontoen din ved å bruke kortopplysningene som ble registrert da du bestilte noen klær på en "usikker" side.

Privatlivets fred 

I denne teksten skal jeg gå inn på "Privatlivets fred", ved å forklare hva dette uttrykket betyr og hva det går inn på. De fleste forstår nok at det går inn på temaet "at vi har rett til å få være i fred", så jeg skal kort og konsist gå inn på hva "privatlivets fred" går ut på: 

"Privatslivets fred" er et gammelt begrep. Allerede i 1891 skrev de amerikanske dommerne Warren og Brandeis en artikkel der de fastslo at alle hadde en rett "to be left alon" / retten til å få være i fred. Den dag i 1891, som nå, var det den teknologiske utviklingen som vekket bekymring, Den gang var det den moderne pressen som kunne spre personopplysninger i store opplag over store avstander med tog og dampbåt. I dag er mediene flere, teknologien større, som gjør at spredningsmulighetene for informasjon er langt større idag enn før. 

Daglig blir vi registrert av mydnigheter og medier gjennom alt vi gjlr; når vi bruker telefonen registreres det hos teleselskapet, når vi går i butikker og på et kjøpesenter blir vi filmet av overvåkningskameraene. Bankene registrerer at vi tar ut penger i minibanken, og busser filmer atferden vår og overvåker om folk betaler eller ei. Alt dette fører til at på kort tid er informasjon om deg lagt ut på nettet, eller i databaser som lagrer denne informasjonen. Noe mange gjerne ikke tenker over, men problemet oppstår hvis noen misbruker disse "opplysningene". Det er altså et grunnprinsipp å "få være i fred", og du har selv rett til å bestemme hvor mange opplysninger av deg selv du ønsker å offentliggjøre.

Ytringsfrihet!

I denne teksten skal jeg gå inn i dybden på ytringsfrihet, hvor jeg da skal ta utgangspunkt i de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet. De tre hovedgrunnene er: sannhetsargumentet, demokratiargumentet og dannelsesargumentet. 

Sannhetsargumentet

Som mennesker har vi oppfatninger om mange ting, ikke alt vi mener er riktig eller bygger på fakta. En måte å finne frem til sannheten på, er dermed å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Da har nemlig andre muligheten til å korrigere fakta som ikke henger på grep, samtidig vil andre ha muligheten til å komme med bedre argumenter for som omhandler samme sak. Denne "frie" diskusjonen vil da bli et middel til å finne frem til "sannheten". Det er da dette sannhetsargumentet går ut på, at ved at en ytrer seg om saker offentlig ved bruk av ytringsfrihet, vil andre ha muligheten til å informere, korrigere og delta i debatten slik at tilskuere som deg selv og andre vil bedre kunne danne seg en oppfatning av hva som er "korrekt" og best. For eksempel om en debatterer om Siv Jensen, hvor "din" oppfatning er at hun er rasist, vil andre kunne komme med fakta som støtter din påstand eller motbygger den. 

Demokratiargumentet
Sannhetsargumentet er beslektet med demokratiargumentet. Demokratiargumentet hviler på ytringsfriheten, som da er "den frie diskusjonen av politiske standpunkter". Alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger eller standpunkt i en sak. Demokratiargumentet er også sentralt for at ingen skal kunne ta avgjørelser i hemmelighet. Dette danner da en felles oppfatning av at slik vil det "beste argumentet vinne", ved at borgerne blir informert om feilkilder, motargumenter og argumenter for som resulterer i at de bedre vet om dette er noe de støtter, eller ei. 

Dannelsesargumentet
Det aller siste argumentet, eller det tredje hovedargumentet, kaller vi dannelsesargumentet. Det bygger på de to andre argumentene som er nevnt ovenfor, men samtidig legger dette i enda større grad vekt på at individet utvikler seg til hva en kan kalle for et "selvstendig individ"; som gjennom å delta i frie debatter vil kunne danne seg et overblikk og dermed er bedre egnet til å ta standpunkt i diverse saker og problemstillinger. Gjennom en slik prosess argumenteres det da for at vi modnes som menneske og vil da kunne finne frem til sin identitet, samt egne meninger.

Fem på gaten!

Idag skal jeg utføre en "fem på gaten" spørreundersøkelse, hvor jeg spør personer i ulike aldre om deres tanker rundt opphavsrett. Samt undersøke om de er klar over de ulike organisasjonene som arbeider med dette, og om de kan gi et kort og konsist svar på hva opphavsrett er. Mange vil nemlig mene at opphavsrett, er noe alle har generell kunnskap om. Derfor tenker jeg å undersøke om dette stemmer; Har alle kunnskap, om og rundt, opphavsrett?
Intervju 1: Mari, 43 år
Vet du hva opphavsrett er?
- Ja, nå er ikke jeg så oppdatert på internett som medium, men har lang erfaring med "dvd-brenning". Opphavsrett er vel at en har Copyright på noe, og dermed eier alle rettighetene til en ting eller sak.
Vet du hvor lenge opphavsretten varer?- Den varer vel så lenge en lever, og går i arv til neste generasjoner etterpå? - Sier Mari(Norsk lovverk sier at: Copyright beskyttet materiale varer fra opphavsmannens levetid til og med 70 år etter personens død, altså vernetiden varer livet ut + 70 år etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør)

Vet du hva sitatrett er?
- Det ligger vel i ordet? Altså at en har lov til å sitere noe.
( Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først).

DRM er noe som er relatert til opphavsrett, men vet du hva det er?
- Beklager, men det har jeg ingen anelse om.
(DRM det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og film).


Hva er dine tanker rundt opphavsrett?
-Personlig mener jeg at det er en god ting, om jeg hadde funnet ut noe genialt ville jeg også hatt "patent" på det. Altså ingen liker personer som tar æren for noe du selv har laget, da er det vel bra at en har et system som kan vise til at det er du som er "eier" av dette produktet, eller mesterverket som er tilfellet om jeg hadde laget noe. Sier Mari, og ler godt.
Intervju 2: Øystein 17 år.
Vet du hva opphavsrett er, Øystein?
- Det er vel det samme som Copyright?
Hvor lenge varer Copyright-rettighetene?-Alt for lenge, mener det varer så lenge personen med copyright lever og at det kan gå i arv.

Kan du noe om sitatrett, vet du hva det er eller går ut på?
- Sitatrett er det at man kan sitere noen, men at man må henvise til kilder når man gjør det.
Hva er DRM?-Har ikke peiling, det er vel sikkert en gruppe eller noe som har vært i media angående en copyright-relatert sak.

Har du noen tanker om opphavsrett, synes du det er bra eller dårlig med en slik ordning?
-Synes det er unødvendig å ta copyright på bilder, men om man lager et produkt må man få lov til å ha rettighetene til det og tjene penger på det. Det ville ihvertfall jeg gjort om jeg hadde funnet på noe fiffig.



Skrevet av Adrian F. Apelseth

Repitisjonsoppgaver om opphavsrett

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Tyveri av fysiske gjenstander er stjeling av en eiendom. Eks: mobil. Ulovlig kopiering av åndsverk er at du stjeler noe som noen har laget, noe mer personlig.

2. Hva er et åndsverk?
- Det er det verket en eller flere har laget. Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som er eller kan være vernet av opphavsretten. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil finne på å kalle kunst, f.eks. er det tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker når jeg skriver dette, et åndsverk.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En opphavsmann har retten til et åndsverk. Rettighetene til opphavsmannen er at det er han som har alle rettigheter til et åndsverk, det er han som bestemmer hva som skal skje med det osv, med andre ord er opphavsmannen en som gjerne har Copyright på noe. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et forlag, plateselskap eller lignende. Disse tar da vare på rettighetene.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
 - Det er at du har lov til å kopiere en kjøpt cd plate inn på data eller mp3. Du kan også låne den kjøpte cd en til en venn slik at den personen og kan gjøre det. Regelen om privat bruk gjelder altså for deg selv, og for din familie og nære vennekrets.

5. Hva er sitatrett?
- Sitatretten er på en måte en avgrensning av opphavsretten. Denne gri deg rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.

6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetid er at opphavsretten her i Norge varer i 70 år, etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
 - Det finnes avtaler om lovlig kopiering, der man ikke trenger og spørre rettighetshaverne, "opphavspersonene". I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. --> Avtalelisens.

8. Hva er DRM?
- Det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering, som av blant annet musikk og film.

9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
 - Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale, dette ble opprettet i år 1980. BONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere billedkunst, mens TONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere musikk.

10. Hva er clara.no?
- Clara.no er et nettsted som er etablert av norske forvaltningsorganisasjoner. Disse prøver da å forhindre ulovlig kopiering. På nettstedet står det litt om åndsverkloven, om hva som er lov og ikke lov. Den gir en også informasjon om klarering av aktuelle typer opphavsrettslig beskyttet materiale, samt aktuelle former for bruk.