Personvern på internett

Når du er på nettet, registreres du. Følelsen av å være alene, anonym og at ingen ser deg, er altså en illusjon. Du kan registreres på nettstedene du surfer innom ved at det installeres små informasjonskapsler, det som på dataspråket kalles for "cookies". Informasjonskapser og spionprogrammer overvåker atferden din. Noen av disse programmene oppfører seg som virus, og gjør dermed at datamaskinen din går relativt tregere enn hva den opprinnelig ville gjort uten disse "programmene". Det finnes også programmer som prøver å stjele sensetiv informasjon, som dine kredittkort opplysninger, og programmer som prøver å tappe telefonregningen din. Samtidig som at det finnes programmer som sørger for at visse nettsteder popper opp, uten at du har gitt tilatelse eller klikket deg inn på disse stedene.  

Men, en kan gjøre noe med dette.  I nettleseren og i andre funksjoner på maskinen kan du stille inn hvor mye personvern du ønsker. Ønsker du høyt personvern, sperres for eksempel det jeg skrev om tidligere; Cookies. Du kan også installere programmer som fjerner uønskede programmer, som virus, såkalte "antivirusprogrammer". Allikevel, er det ikke så lett som det hørest ut som. Nettet byr på mange utfordringer, og for å minimere disse kreves det mye som kan koste penger, tid eller krefter. Skulle du finne ut at det ikke er verdt å bruke; penger, tid eller krefter på dette. Kan det resultere i at ditt personvern blir krenket ved at sensetiv opplysninger om deg selv kommer ut på nettet, slik at uærlige sider kan plukke opp disse og bruke de til sin egen fordel; ved å for eksempel belaste kontoen din ved å bruke kortopplysningene som ble registrert da du bestilte noen klær på en "usikker" side.

Privatlivets fred 

I denne teksten skal jeg gå inn på "Privatlivets fred", ved å forklare hva dette uttrykket betyr og hva det går inn på. De fleste forstår nok at det går inn på temaet "at vi har rett til å få være i fred", så jeg skal kort og konsist gå inn på hva "privatlivets fred" går ut på: 

"Privatslivets fred" er et gammelt begrep. Allerede i 1891 skrev de amerikanske dommerne Warren og Brandeis en artikkel der de fastslo at alle hadde en rett "to be left alon" / retten til å få være i fred. Den dag i 1891, som nå, var det den teknologiske utviklingen som vekket bekymring, Den gang var det den moderne pressen som kunne spre personopplysninger i store opplag over store avstander med tog og dampbåt. I dag er mediene flere, teknologien større, som gjør at spredningsmulighetene for informasjon er langt større idag enn før. 

Daglig blir vi registrert av mydnigheter og medier gjennom alt vi gjlr; når vi bruker telefonen registreres det hos teleselskapet, når vi går i butikker og på et kjøpesenter blir vi filmet av overvåkningskameraene. Bankene registrerer at vi tar ut penger i minibanken, og busser filmer atferden vår og overvåker om folk betaler eller ei. Alt dette fører til at på kort tid er informasjon om deg lagt ut på nettet, eller i databaser som lagrer denne informasjonen. Noe mange gjerne ikke tenker over, men problemet oppstår hvis noen misbruker disse "opplysningene". Det er altså et grunnprinsipp å "få være i fred", og du har selv rett til å bestemme hvor mange opplysninger av deg selv du ønsker å offentliggjøre.

Ytringsfrihet!

I denne teksten skal jeg gå inn i dybden på ytringsfrihet, hvor jeg da skal ta utgangspunkt i de tre hovedbegrunnelsene for ytringsfrihet. De tre hovedgrunnene er: sannhetsargumentet, demokratiargumentet og dannelsesargumentet. 

Sannhetsargumentet

Som mennesker har vi oppfatninger om mange ting, ikke alt vi mener er riktig eller bygger på fakta. En måte å finne frem til sannheten på, er dermed å prøve ut argumentene sine i en diskusjon. Da har nemlig andre muligheten til å korrigere fakta som ikke henger på grep, samtidig vil andre ha muligheten til å komme med bedre argumenter for som omhandler samme sak. Denne "frie" diskusjonen vil da bli et middel til å finne frem til "sannheten". Det er da dette sannhetsargumentet går ut på, at ved at en ytrer seg om saker offentlig ved bruk av ytringsfrihet, vil andre ha muligheten til å informere, korrigere og delta i debatten slik at tilskuere som deg selv og andre vil bedre kunne danne seg en oppfatning av hva som er "korrekt" og best. For eksempel om en debatterer om Siv Jensen, hvor "din" oppfatning er at hun er rasist, vil andre kunne komme med fakta som støtter din påstand eller motbygger den. 

Demokratiargumentet
Sannhetsargumentet er beslektet med demokratiargumentet. Demokratiargumentet hviler på ytringsfriheten, som da er "den frie diskusjonen av politiske standpunkter". Alle politiske standpunkter skal tåle debatt og må kunne diskuteres i offentligheten før man tar beslutninger eller standpunkt i en sak. Demokratiargumentet er også sentralt for at ingen skal kunne ta avgjørelser i hemmelighet. Dette danner da en felles oppfatning av at slik vil det "beste argumentet vinne", ved at borgerne blir informert om feilkilder, motargumenter og argumenter for som resulterer i at de bedre vet om dette er noe de støtter, eller ei. 

Dannelsesargumentet
Det aller siste argumentet, eller det tredje hovedargumentet, kaller vi dannelsesargumentet. Det bygger på de to andre argumentene som er nevnt ovenfor, men samtidig legger dette i enda større grad vekt på at individet utvikler seg til hva en kan kalle for et "selvstendig individ"; som gjennom å delta i frie debatter vil kunne danne seg et overblikk og dermed er bedre egnet til å ta standpunkt i diverse saker og problemstillinger. Gjennom en slik prosess argumenteres det da for at vi modnes som menneske og vil da kunne finne frem til sin identitet, samt egne meninger.

Fem på gaten!

Idag skal jeg utføre en "fem på gaten" spørreundersøkelse, hvor jeg spør personer i ulike aldre om deres tanker rundt opphavsrett. Samt undersøke om de er klar over de ulike organisasjonene som arbeider med dette, og om de kan gi et kort og konsist svar på hva opphavsrett er. Mange vil nemlig mene at opphavsrett, er noe alle har generell kunnskap om. Derfor tenker jeg å undersøke om dette stemmer; Har alle kunnskap, om og rundt, opphavsrett?
Intervju 1: Mari, 43 år
Vet du hva opphavsrett er?
- Ja, nå er ikke jeg så oppdatert på internett som medium, men har lang erfaring med "dvd-brenning". Opphavsrett er vel at en har Copyright på noe, og dermed eier alle rettighetene til en ting eller sak.
Vet du hvor lenge opphavsretten varer?- Den varer vel så lenge en lever, og går i arv til neste generasjoner etterpå? - Sier Mari(Norsk lovverk sier at: Copyright beskyttet materiale varer fra opphavsmannens levetid til og med 70 år etter personens død, altså vernetiden varer livet ut + 70 år etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør)

Vet du hva sitatrett er?
- Det ligger vel i ordet? Altså at en har lov til å sitere noe.
( Sitatretten er en avgrensning av opphavsretten, som gir rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først).

DRM er noe som er relatert til opphavsrett, men vet du hva det er?
- Beklager, men det har jeg ingen anelse om.
(DRM det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering av blant annet musikk og film).


Hva er dine tanker rundt opphavsrett?
-Personlig mener jeg at det er en god ting, om jeg hadde funnet ut noe genialt ville jeg også hatt "patent" på det. Altså ingen liker personer som tar æren for noe du selv har laget, da er det vel bra at en har et system som kan vise til at det er du som er "eier" av dette produktet, eller mesterverket som er tilfellet om jeg hadde laget noe. Sier Mari, og ler godt.
Intervju 2: Øystein 17 år.
Vet du hva opphavsrett er, Øystein?
- Det er vel det samme som Copyright?
Hvor lenge varer Copyright-rettighetene?-Alt for lenge, mener det varer så lenge personen med copyright lever og at det kan gå i arv.

Kan du noe om sitatrett, vet du hva det er eller går ut på?
- Sitatrett er det at man kan sitere noen, men at man må henvise til kilder når man gjør det.
Hva er DRM?-Har ikke peiling, det er vel sikkert en gruppe eller noe som har vært i media angående en copyright-relatert sak.

Har du noen tanker om opphavsrett, synes du det er bra eller dårlig med en slik ordning?
-Synes det er unødvendig å ta copyright på bilder, men om man lager et produkt må man få lov til å ha rettighetene til det og tjene penger på det. Det ville ihvertfall jeg gjort om jeg hadde funnet på noe fiffig.



Skrevet av Adrian F. Apelseth

Repitisjonsoppgaver om opphavsrett

1. Hva er forskjellen på tyveri av fysiske gjenstander og ulovlig kopiering av åndsverk?
- Tyveri av fysiske gjenstander er stjeling av en eiendom. Eks: mobil. Ulovlig kopiering av åndsverk er at du stjeler noe som noen har laget, noe mer personlig.

2. Hva er et åndsverk?
- Det er det verket en eller flere har laget. Åndsverk er et rettslig begrep. Det angir hva som er eller kan være vernet av opphavsretten. Det er mye som kan være åndsverk som ingen vil finne på å kalle kunst, f.eks. er det tekstbehandlingsprogrammet jeg bruker når jeg skriver dette, et åndsverk.

3. Hva er en opphavsmann? Hva er de viktigste rettighetene opphavsmannen har, og hvem tar vare på rettighetene på vegne av opphavsmannen?
- En opphavsmann har retten til et åndsverk. Rettighetene til opphavsmannen er at det er han som har alle rettigheter til et åndsverk, det er han som bestemmer hva som skal skje med det osv, med andre ord er opphavsmannen en som gjerne har Copyright på noe. Opphavsmannen selger som regel rettighetene sine til et forlag, plateselskap eller lignende. Disse tar da vare på rettighetene.

4. Hva menes med kopiering til privat bruk?
 - Det er at du har lov til å kopiere en kjøpt cd plate inn på data eller mp3. Du kan også låne den kjøpte cd en til en venn slik at den personen og kan gjøre det. Regelen om privat bruk gjelder altså for deg selv, og for din familie og nære vennekrets.

5. Hva er sitatrett?
- Sitatretten er på en måte en avgrensning av opphavsretten. Denne gri deg rett til å sitere fra et verk som er opphavsrettslig beskyttet, uten å innhente samtykke fra rettighetshaver først.

6. Hva er vernetid, og hvor lenge varer den?
- Vernetid er at opphavsretten her i Norge varer i 70 år, etter personen som hadde opphavsrett til åndsverket dør.

7. Hvordan kan du kopiere bøker lovlig?
 - Det finnes avtaler om lovlig kopiering, der man ikke trenger og spørre rettighetshaverne, "opphavspersonene". I stedet betales det penger til en organisasjon, som sørger for at rettighetshaverne får penger for kopieringen. --> Avtalelisens.

8. Hva er DRM?
- Det er elektronisk rettighetsbeskyttelse. Det er system som skal forhindre ulovlig kopiering, som av blant annet musikk og film.

9. Hva er Kopinor, BONO og TONO?
 - Kopinor er et felles interesseorgan for organisasjoner som representerer opphavsmenn og utgivere av utgitt opphavsrettslig beskyttet materiale, dette ble opprettet i år 1980. BONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere billedkunst, mens TONO er avtaler som gjør at det ikke er lov å kopiere musikk.

10. Hva er clara.no?
- Clara.no er et nettsted som er etablert av norske forvaltningsorganisasjoner. Disse prøver da å forhindre ulovlig kopiering. På nettstedet står det litt om åndsverkloven, om hva som er lov og ikke lov. Den gir en også informasjon om klarering av aktuelle typer opphavsrettslig beskyttet materiale, samt aktuelle former for bruk.

Filmanalyse av Tuba Atlantic

Tittelen på filmen er Tuba Atlantic.  Filmen ble laget i 2011 og regissøren er Hallvar Witzø, som laget den som sin masteroppgave på Den Norske Filmskole.  Handlingen i filmen foregår i Lofoten, Norge. Til tross for at regissøren var en student da filmen ble laget, klarte filmen å bli Oscar nominert, og i 2012 ble Tuba Atlantic kjent som den beste kortfilmen. Dette er kanskje fordi dens moral om at man ikke burde la noe være uoppgjort eller ugjort, tydelig kom frem i filmen.   Sjangeren er kortfilm, noe som vises ved det sjangertypiske- trekket; den varer bare i 22 minutter.

Handling   

Handlingen i filmen skjer som sagt i Lofoten, og tidsperioden er 2000-tallet. Miljøet er grått og kaldt, med mye vind og storm som skaper enda flere utfordringer for den allerede dødssyke Oskar.

Oskar er en mann på 70 år som nylig har fått vite at han kun har 6 dager igjen og leve. Dette fører til at hastverk i livet hans. Han har nemlig enda ikke klart sitt livsmål om å få han og sitt brors prosjekt til å fungere, nemlig den beryktede tubaen som skal kunne høres fra Norge til USA. Et prosjekt som har blitt enda viktigere for han ettersom at han i 40 årsalderen mistet kontakten med sin bror over farens gullklokke. Man kan dermed på mange måter si at Tubaen er hans siste sjanse til å gjenopprette kontakten med sin bror før han dør, eller i det minste få "sagt" / vist noe til han.

Temaet i filmen er altså at man ikke skal la noe være ugjort, at man må sørge for at man får gjort det man aller mest ønsker før tiden renner ut. For til forskjell med et timeglass, vet man aldri når man får en lekkasje i livets timeglass. 

Handlingen i filmen foregår kronologisk, hvor alle hendelsene skjer i nåtid og bygger seg sakte men sikkert opp filmens "endelige" slutt. Det er ingen parallelle handlinger og alt skjer utifra dødsengelen og Oskar sitt synspunkt. Eneste unntaket er da dødsengelen er på vei til Oskar sin åker for å presentere seg, mens han holder på med forberedningene til morgendagen. Dette er filmens eneste eksempel på parallelle handlinger.

Karakterer

Karakterene i filmen er Oskar, mannen med kreft. Dødsengelen, som har et mål om å bli en dødsengel etter sin død ved å "hjelpe" en annen person  gjennom de syv stadiene før døden. Og sist men ikke minst, doktoren, som er personen som formidler til Oskar at han kommer til å dø etter den igangsettende hendelsen hvor en får se en syk Oskar.

Forholdene mellom de tre ulike karakterene endrer seg til en viss grad under filmen, hvor Oskar til å starte med ikke er særlig begeistret over den unge jenten som kanskje er litt for kristen for hans egen smak, men som viser seg og bli en trofast venn som hjelper han med å nå sitt livsmål. Det er vanskelig å si hvem man identifiserer seg med etter at man har utelukket legen som bare er med på korte snitt av filmen, men jeg kan nok konkludere med at det er Oskar.
 

Dramaturgi
Filmens viktigste konflikt er definitivt kreften som er hva som plutselig legger en tidsfrist på Oskars ville mål. Men det er også en rekke andre konflikter som; vinden - som er hva som må stemme for at den høylytte tubaen skal kunne fungere etter sitt formål om å sende lydbølger til USA.

Anslag
Anslaget i filmen er da vi får se at den gamle mannen blir syk, dette er den igangsettende hendelsen. Med denne hendelsen kommer også dødsengelen som er den tredje karakteren i filmen, og anslaget er da blitt grunnmuren til filmens plott, som introduserer oss til de ulike individene i filmen samt miljøet.

Klimakset i filmen er  når en kommer til "point of no return" hvor dødsengelen og den dødssyke mannen bestemmer seg for å "fyre" opp tubaen, for aller første gang fungerer nemlig alle de ulike faktorene som må til for at det skal være mulig å gjennomføre prosjektet.
 

Konflikter

Til tross for at filmen er en kortfilm, byr den allikevel på mange ulike konflikter. Først blir man introdusert til sykdommen som er en konflikt. Så blir en introdusert til konflikten om at han ikke får bo alene hjemme. Men den aller viktigste konflikten, er trolig den som omhandler Oskar sitt personlige ønske. Altså konflikten: Hvordan skal Oskar få kontakt med sin bror før hans død?  Siden Oskar ser ut til å ha feil nummer til broren, så finnes der bare en løsning igjen på å nå frem til broren. Og det er gjennom den "allmektige" tubaens lydbølger.

Avslutningen i filmen gir absolutt et klart budskap til seerne; "Ikke la ting være uoppgjort".  

   

Miljø
Hallvar Witzø har brukt mange virkemidler for å fremheve det dystre miljøet i filmen. Blant annet ved at det aldri er bra vær, det er sjeldent vindstille og bølgene er "heftige". Det kan nesten virke som at han prøver å fremme det norske, litt mer "testosteronfylte", folkeslaget. Noe han gjør ved at Oskar fremstår litt som en barbar, ved den gammeldagse klesstilen, gleden over å drepe noe og ved at intet vær skremmer han fra å holde på med "sitt".

Man kan neste tolke filmen som kritikk på både bondefolket og på byfolket.  Ved at bondefolket fremstår svært lite sivilisert, med lite behov for gourmetmiddager og "jåling".  Byfolkskritikken er mer en slags påminner om hvor mye "hardere" de forrige generasjonene var, og mer praktisk og oppfinnsom av seg, mens det nå er blitt en trend å leie inn andre for og gjøre jobben for en.
 

Konklusjon
Tuba Atlantic er en veldig gjennomført kortfilm. Selv om temaet er seriøst og miljøet dystert, klarer filmen å by på mange artige sekvenser. Den har en litt tilfeldig humor som absolutt kan tolkes som sær, men dette er noe som etter min mening gjorde filmen ekstra bra. Filmen passer nok til alle aldre, men jeg vil allikevel anbefale den for aldersgruppen: 13+.

Skrevet av Adrian Apelseth

Bowling for Columbine

I filmen "Bowling For Columbine" tar den kjente Michael Moore opp vanskelige problemstillinger. Problemstillinger om hvorfor USA har et så høyt antall døde mennesker pr. år (forårsaket av mord), og hvorfor USA har så "slappe" regler rundt våpenkjøp. 

Generelt om dokumentarfilmen

Filmens handling bygges rundt et sårt emne, nemlig massakren på Columbine. Hvor to elever skal ha begynt å skyte rundt, like etter de spilte bowling. Man får her møte personer som var offer for den såre hendelsen. En får vite hvordan det påvirket de, samt se sterke scener hvor 2 tidligere Columbine elever viser frem sine kjøttsår fra våpnene som ble brukt under massakren. 


Men, massakren er ikke alt det handler om. Michael Moore intervjuer mange viktige personer i USA som NRA sin våpensjef og NATO medlemmer, om hva de mener er den største faktoren til det høye dødsantallet. Mange av disse skylder på at historie er hva som er den største / viktigste faktoren, men har ikke Tyskland like voldelig historie? Andre legger skylden på diverse medium. Andre medium legger gjerne skylden på "dårlige" forbilder som Marilyn Mensen, men har ikke Tyskland også "goter"?  Mens Marilyn selv mente at feilen var at alle ville så gjerne lete etter noen å skylde på, mens det de egentlig burde gjort (som ingen andre gjorde) var å lytte til hva elevene hadde og si.

Mediepåvirkning

Mennesket har mange teorier om hvordan medium påvirker en, dette er også noe Moore finner sentralt i din dokumentarfilm. Her viser det seg at de fleste våpenproduksjonslederne mente at medium har en "avmektig" påvirkning på folket: Det er ingen direkte påvirkning på befolkningen. Innbyggerne i Canada mente at medium har en "mektig påvirkning" på mennesker, at de påvirker mennesker ved at de gjentar ting over lengre tid. Som da setter seg hos folkets hjerner. Michael Moore sier ikke direkte ut hva hans mening er angående dette temaet, men jeg fikk et sterkt inntrykk om at han mente medium hadde en "allmektig påvirkning" som vil si at de påvirker mennesker direkte. 


Personlig  har støtter jeg teorien om at medium har en "mektig påvirkning", om mennesket får negativ informasjon gjentatt flere ganger. Mener jeg det er en selvfølgelighet at de vil huske det. Et eksempel på dette er at medier ofte gir mennesker detaljer om hudfargen til personer som begår forbrytelser, og om et menneske da får det gjentatt at "en svart mann sannsynligvis fra Somalia, voldtok i går en jente på 18 år da hun var på vei hjem fra fest", da kan dette føre til et negativt inntrykk om Somalienere selv man kanskje har dette inntrykket underbevisst. Dokumentarfilmen er velgjort, derfor anbefaler jeg den på det sterkeste til alle som vil vite mer om mediepåvirkning og andre spennende teorier.